ET SANT GRUPPEMEDLEMS TROSBEKJENNELSE
I våre byråkratiske tidsalder er medlemmer av en gruppe ofte overlatt til en følelse av håpløshet og ineffektivitet i lyset av tilsynelatende uoverstigelige vanskeligheter. Noen kan til og med komme til å føle at de ville være bedre stilt uten troskap overfor noen gruppe. Men det er uunngåelig at ingen kan overleve alene og å nekte seg selv medlemskap i en gruppe, er det samme som å nekte seg selv den stolthet og tilfredsstillelse som følger av en gruppeinnsats.
I sin forskning i teknologi for grupper kodifiserte L. Ron Hubbard de sentrale prinsippene som medlemmer av enhver gruppe bør følge for å nå dens mål. Disse fremføres i følgende kodeks skrevet i januar, 1951.
1. Den vellykkede deltakeren i en gruppe er den deltakeren som i sine egne aktiviteter nært tilnærmer seg idealet, etikken og fornuftsgrunnlaget til gruppen som helhet.
2. Individets ansvar for gruppen som helhet bør ikke være mindre enn gruppens ansvar for individet.
3. Gruppemedlemmet har som del av sitt ansvar at hele gruppen fungerer uproblematisk.
4. Et gruppemedlem må utøve og insistere på sine rettigheter og privilegier som gruppemedlem, og må insistere på gruppens rettigheter og privilegier som gruppe, og ikke la disse rettighetene forminskes på noen måte eller i noen grad ut fra noe påskudd eller noen påstått effektivitet.
5. Et medlem av en ekte gruppe skal utøve og bruke sin rett til å yte sitt bidrag til gruppen og han skal insistere på gruppens rett til å yte sitt bidrag til ham. Han bør innse at når noen av disse bidragene nektes som en rettighet, vil en myriade av fiaskoer for gruppen bli resultatet. (En velferdsstat er den staten der medlemmet ikke tillates å bidra til staten, men må motta bidrag fra staten.)
6. Enturbulering av gruppens anliggender ved plutselige endringer i planer som ikke kan rettferdiggjøres av omstendighetene, sammenbrudd av anerkjente kanaler eller opphør av nyttige virksomheter i en gruppe, må nektes og stanses av medlemmet av en gruppe. Han bør passe på ikke å enturbulere en leder og på den måten senke ARC.
7. Det å mislykkes i planlegging eller å unnlate å erkjenne mål er noe som gruppemedlemmet må korrigere for gruppen, ved å sammenkalle til et møte om saken eller handle på eget initiativ.
8. Et gruppemedlem må koordinere sitt initiativ med målene og fornuftsgrunnlaget for hele gruppen og med andre individuelle medlemmer, og gjøre sine aktiviteter og intensjoner godt kjent, slik at alle konflikter kan belyses på forhånd.
9. Et gruppemedlem må insistere på sin rett til å ha initiativ.
10. Et gruppemedlem må studere, forstå og arbeide med målene, fornuftsgrunnlaget og handlingene til gruppen.
11. Et gruppemedlem må arbeide mot å bli så dyktig som mulig innen sin spesialiserte teknologi og ferdighet i gruppen, og må hjelpe andre individer i gruppen til å få en forståelse av denne teknologien og ferdigheten og dens plass blant gruppens organisasjonsmessige nødvendigheter.
12. Et gruppemedlem bør ha en brukbar kjennskap til alle gruppens teknologier og ferdigheter, for å kunne forstå dem og deres plass blant gruppens organisasjonsmessige nødvendigheter.
13. Nivået av ARC i gruppen avhenger av gruppemedlemmet. Han må insistere på kommunikasjonslinjer som holder et høyt nivå, samt klarhet i affinitet og realitet, og kjenne konsekvensen av ikke å ha slike forhold. Og han må kontinuerlig og aktivt arbeide for å opprettholde høy ARC i organisasjonen.
14. Et gruppemedlem har rett til å være stolt av sine oppgaver, og en rett til å bedømme og håndtere disse oppgavene.
15. Et gruppemedlem må innse at han selv er en leder over en del av gruppen og/eller oppgavene i den, og at han selv må ha både kunnskapen og retten til å lede innenfor det virkefeltet han er ansvarlig for.
16. Gruppemedlemmet skal ikke tillate at det blir vedtatt lover som begrenser eller forbyr aktivitetene til alle gruppens medlemmer som følge av svikt hos enkelte av gruppens medlemmer.
17. Gruppemedlemmet bør insistere på fleksibel planlegging og usvikelig gjennomføring av planer.
18. Gruppemedlemmet bør forstå at optimal utføring av plikter fra ethvert gruppemedlems side er den beste beskyttelsen av hans egen og gruppens overlevelse. Det angår ethvert medlem av gruppen at ethvert annet medlem av gruppen presterer optimalt, uansett om kommandolinjer eller likheter i virkefelt berettiger slikt tilsyn eller ikke.
